Uttrykket treenighet brukes for å betegne den kristne læresetningen at Gud eksisterer som en enhet av tre distinkte personer: Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Hver enkelt av disse personene er forskjellig fra de andre, dog likevel identiske. Med andre ord, hver enkelt er guddommelig, men utgjør ikke de andre personene i treenigheten. Hver av dem har en vilje, elsker og sier ”Jeg” og ”du” når de snakker. Faderen er ikke den samme personen som Sønnen, som ikke er den sammen personen som Den hellige ånd som ikke er den samme personen som   Faderen.  Hver enkelt er guddommelig, men det er ikke tre guder, men én Gud.  Det er tre forskjellige eksistenser eller personer. Eksistenser betegner noe som virkelig eksisterer. Ordet ”person” betegner individualisme og selvbevissthet. Treenigheten er tre av disse, men uttrykket har blitt det dominerende for å beskrive den individuelle delen av Gud: Faderen Sønnen og Den hellige ånd

Inkludert i læresetningen om Treenigheten er en streng monoteisme som er læren at det eksisterer et enkelt individ i hele universet kjent som Gud som eksisterer av seg selv og er uforanderlig. (Jes 43:10; 44:6,8).

Det er derfor viktig å merke seg at læresetningen om treenigheten ikke er polyteistisk som noen av kritikerne påstår.

Læren om Treenigheten er monoteistisk pr definisjon og de som sier den er polyteistisk viser en mangel på forståelse hva det dreier seg om.

Treenigheten

• Gud er tre personer
• Hver person er guddommelig
• Det er bare én Gud.

Mange teologer tilstår at uttrykket ”person” ikke er en perfekt beskrivelse av de tre individer/foci som finnes i Gud. Med ordet ”person” mener vi vanligvis et fysisk individ som eksisterer som et separat individ forskjellig fra andre individer. Men i Gud er det ikke tre individer, ikke tre værelser. Gud er en treenighet av personer som består av et materiale og en grunnsubstans. Tallmessig er Gud EN. Dog innen denne guddommelige eksistens er det tre individuelle eksistenser som vi kaller personer.

• Hver enkelt av disse tre personene er totalt guddommelig av natur enskjønt alene utgjør de ikke hele guddommen.
• Hver enkelt av personene er ikke den andre
• Hver enkelt av disse personene er beslektet med de andre, men er forskjellige fra dem.

Ordet ”treenighet” finnes ikke i Bibelen. Men det betyr ikke at begrepet ikke læres bort. Ordet ”bibel” finnes heller ikke i Bibelen, men vi bruker det likevel. Likeledes ”allvitende”, ”allestedsnærværende” osv. finnes heller ikke i Bibelen. Men vi bruker disse ordene for å beskrive Guds natur. Å si at treenighet ikke er sant fordi ordet ikke finnes i Bibelen er ulogisk og galt.

Er det noen rangordning i Treenigheten?

Tilsynelatende er det en rangordning  i Treenigheten når det gjelder rekkefølge, men ikke substans. Vi kan se at Faderen er først, Sønnen er nummer to og Den hellige ånd er nummer tre. Faderen er ikke unnfanget, men det er Sønnen (Joh 3:16) Den hellige ånd kommer fra Faderen (Joh 5:26) Faderen utsendte Sønnen. (1 Joh 4:10). Sønnen og Faderen sendte Den hellige ånd (Joh 14:26;15:26). Faderen skaper (Jes 44:24), Sønnen forløser (Gal 3:13) og Den hellige ånd helliggjør (Rom 15:16).

Denne rangordningen betyr ikke at  medlemmene av Guddommen ikke er like eller guddommelige. Som eksempel: vi ser at Faderen utsendte Sønnen. Men det betyr ikke at Sønnen ikke er likeverdig med Faderen i alle egenskaper. Sønnen er lik med Faderen i guddommelighet, men mindre enn Ham i sin menneskelighet. En kvinne er underordnet mannen, men det betyr ikke at hun ikke er menneskelig, at hun ikke er han lik. Vi kan føre analogien videre: en konge og hans tjener deler begge den menneskelige natur. Men kongen sender tjeneren for å utføre sine befalinger. Jesus sa: ”For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men hans vilje som har sendt meg.” Men Jesus er allerede konge, men analogien viser at selv om man er utsendt betyr det ikke at man er forskjellige fra den som sendte deg.

Kritikere av Treenigheten  ser gjerne på denne rangordningen som et bevis for at Treenigheten er falsk. De resonerer som så: Om Jesus virkelig var Gud, da ville han være fullstendig jevnbyrdig med Faderen på alle områder og ville derfor ikke være underordnet Faderen på noe område. Men denne innvendingen er ikke logisk. Om vi ser på analogien om kongen og tjeneren kan vi med samme argumentasjon si at tjeneren ikke var menneskelig fordi han var utsendt. Å være utsendt betyr ikke at man er av samme natur. Derfor det faktum at Sønnen er utsendt betyr ikke at han ikke er guddommelig mer enn at når min kone sender meg ut for å kjøpe brød, er jeg ikke menneskelig.

Er dette forvirrende?

Et annet viktig punkt om Treenigheten er at det er et vanskelig begrep å forstå. Men derfor behøver man ikke argumentere mot dets validitet. Tvert imot, det faktum at det er et vanskelig begrep argumenterer for at det er sant. Bibelen er en åpenbaring om en uendelig Gud. Det er derfor naturlig at vi møter begrep som er vanskelig må forstå – spesielt når det dreier seg om en ufattelig Gud som eksisterer på alle steder på en gang. Så når vi ser på beskrivelser av og egenskaper til Gud manifestert i Sønnen og Den hellige ånd, oppdager vi at en komplett forståelse og oppfatning av Guds natur og innhold ikke er mulig. Hva vi har gjort er å trekke ut av Bibelen de sannheter som vi kan forstå og kombinere dem til en læresetning som vi kaller Treenigheten. Treenigheten er langt på veg et mysterium. Når alt kommer til alt, dreier det seg om Gud selv.

Sektene reduserer gjerne de bibelske sannhetene for å gjøre Gud fattbar og forståelig. Og det ender med at de underlegger Bibelen sin egen forstand og ender galt opp. De følgende versene brukes ofte til å vise at Treenigheten er virkelig bibelsk:

• Matt 28:19 ”Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn,”
• 1 Kor 12:4-6 ”Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme. 5 Det er forskjellige tjenester, men Herren er den samme. 6 Det er forskjellige virkninger, men Gud er den samme, han som virker alt i alle.”
• 2 Kor 13:13  ”Herren Jesu Kristi nåde og Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle!”
• Ef 4:4-7 ”Det er ett legeme og én Ånd, liksom dere også ble kalt til ett håp da dere ble kalt. 5 Det er én Herre, én tro, én dåp, 6 én Gud og alles Far, han som står over alle, virker gjennom alle og er i alle. 7  Men til hver og en av oss ble nåden gitt alt etter som Kristus har tilmålt oss sin gave.”
• 1 Pet 1:2 ”dere som er utvalgt etter Gud vår Fars forutviten, ved Åndens helligende gjerning, til å være lydige mot Jesus Kristus og bli stenket med hans blod: Må nåde og fred være med dere i rikt mål!
• Jud 1:20-21  ”Men dere, mine kjære, oppbygg dere på deres høyhellige tro, be i Den Hellige Ånd, 21 og hold dere slik i Guds kjærlighet, mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn, til evig liv!”

Kilder:

• Baker’s Dictionary of Theology, Everett Harrison, ed. Baker Book House, Grand Rapids, Michigan, 1960.
• Berkhoff’s Systematic Theology, Wm. B. Eerdmans Publishing Company, Grand Rapids, Michigan, 1988.
• Grudem, Wayne, Systematic Theology: An Introduction to Biblical Doctrine, Zondervan Publishing House, Grand Rapids, MI, 1994.
• Hodge’s Systematic Theology, Wm. B. Eerdmans Publishing Company, Grand Rapids, Michigan, 1981.